Seremonien

 

Gravferdsseremonien er den siste avskjeden. Det er dagen da vi skal ta et siste farvel med den vi er glad i og hedre et levd liv.

 

Kirkelig gravferd:

Tradisjonelt skjer de fleste gravferder i Norge etter Den Norske Kirkes ordning. Mange ting ligger da på plass som faste innslag i seremonien, og vi får støtte oss på en lang tradisjon fra generasjoner før oss, som også har tatt farvel på denne måten. I Den norske kirkes ordning har man utarbeidet en felles liturgi for hele landet, med visse lokale variasjoner. Denne seremonien er inndelt i en personlig del med minneord, og en kirkelig del med tekstlesning og andaktsord med bønn. Som regel synges det også salmer i en kirkelig begravelse. Det er likevel anledning til å tilpasse seremonien og gi den det personlige preget som den som har gått bort fortjener.

 

En kirkelig seremoni i vårt område vil ofte se omtrent slik ut:

- Preludium (Orgel, solosang eller andre musikkinnslag)

- Salme 1

- Minneord

- Evt. Salme, musikkinnslag live, eller fra CD.

- Skriftlesning og Andakt

- Salme 2

- Postludium (Orgel, solosang eller andre musikkinnslag)

- Kisten bæres ut

- Salmevers ved graven

- Jordpåkastelse og Velsignelse

- Salmevers

 

Andre livssyn / religioner:

Vi har lang erfaring med å tilrettelegge seremonier etter andre religioner, livssyn og tradisjoner.

 

Human-etisk gravferd:

Både medlemmer og ikke-medlemmer kan velge en Human-Etisk gravferd. Dersom man ikke er medlem tilkommer en avgift til Human-Etisk Forbund (HEF) for taleren. Representanten fra HEF vil bistå familien med å lage et verdig ramme i tråd med Human-Etisk tradisjon. Begravelsesbyrået formidler kontakt med taleren fra HEF.

 

Livssynsåpen gravferd:

I en personlig seremoni kan pårørende selv fritt velge innhold og form. Pårørende lager selv et program med musikk, sang, dikt, minneord og annet uten å ta hensyn til tradisjoner eller ordninger. De fleste velger likevel å følge noen faste rammer som sikrer verdighet og gjenkjennelse hos de som følger. Vi har lang erfaring i å veilede og bistå ved planlegging av seremonien. Vi bidrar også gjerne med å lese minneord eller annet på vegne av familien.

 

Sang og musikk er for mange en viktig del av seremonien. Vi er behjelpelig med å finne frem gode alternativer som passer for den enkelte. Vi har kontakt med en rekke solister, musikere og kan bidra til å spille CD-musikk i seremonien.

  

Begravelse eller kremasjon?

I vårt område er kistegravlegging mest vanlig, men kremasjoner er økende. Ved kremasjon vil man vanligvis ha en bisettelse i kirken/kapellet. Deretter føres kisten til krematoriet. De pårørende kan velge om seremonien skal avsluttes inne, eller ved at kisten bæres til bilen. Når urnen er kommet tilbake får de pårørende anledning til å delta ved urnenedsettelsen.

 

Valget mellom begravelse og kremasjon kan noen ganger være et vanskelig valg. Ikke alle har ytret et ønske om hva som skal skje med legemet etter at man er gått bort. Da er det opp til de etterlatte å avgjøre. Dette valget må baseres på de etterlattes følelser og skjønn. Ofte vil tradisjoner i familien gi en pekepinn på hva den avdøde selv ville. Det er den som besørger gravferden som også har det siste ordet i å bestemme disse spørsmålene.

 

Askespredning.

Fylkesmannen kan gi tillatelse til å spre asken på fjellet eller på havet. Det mest vanlige er at den avdøde selv har søkt, og at tillatelse foreligger før døden inntreffer. Dersom tillatelsen ikke er på plass, men avdøde har uttrykt ønske om at asken skal spres, kan pårørende likevel søke. Ønsket må bekreftes av to myndige personer. Se mer informasjon i Rundskriv av 18.12.2012.  Vi er behjelpelig med veiledning og hjelper ofte til med de nødvendige søknadene.